I gamle dager ble sukker som oftest kun brukt til enten konservering av mat, eller som er spennende smakstilskudd forbeholdt festlige anledninger. I dag brukes sukker til en rekke andre ting, ikke minst fordi det er rimelig å fremstille, men også fordi forskning viser at bruk av sukker kan være avhengighetsskapende.
Derfor benytter mange matvareprodusenter sukker i de dagligvarene de lager, nettopp fordi man skal få lyst på mer. Et godt eksempel på dette er kullsyreholdige drikker, hvor man ikke bare får lyst på mer, de slukker heller ikke alltid tørsten så man ubevisst drikker mer. Alt for å fremme salget, selvfølgelig, og det er ikke til å stikke under en stol at mange av produsentene sannsynligvis også spekulerer i dette.
Et overdrevet sukkerforbruk har de siste årene ført til en rekke sykdommer som blant annet diabetes og hjerte- karsykdommer, og ikke minst overvekt. Dessuten er det ofte mange misforståelser ute og går hva sukker og fett angår, og mange produkter som er merket som «light» er kanskje ikke så lette som man skulle tro, da et produkt som markedsføres som fettfritt kan inne holde store mengder sukker som likevel omdannes til fett i kroppen når det inntas. Det er heller ingen regel om hva som gjør et produkt «light», ut over at det skal inneholde 50% mindre sukker eller fett enn tilsvarende ordinære produkter. For eksempel vil en kullsyreholdig drikk kunne kalles «light» hvis den bare inneholder 40% sukker dersom den normalt inneholder 80%.
For å imøtekomme etterspørselen etter mindre sukkerholdige varer har produsentene kommet frem til en hel rekke erstatningsprodukter de kan benytte seg av. Disse søtstoffene kan grovt inndeles i to varianter, de som er like søte som sukker, og de som er betraktelig søtere enn sukker. Førstnevnte er ment å skulle erstatte sukker i det daglige og sistnevnte som for eksempel smakstilsetning i produksjon av matvarer ellers. Noen av de vanligste søtstoffene er aspartam, cyclamat, xylitol, acesulfamkalium og sakkarin, for å nevne noen, og disse brukes til dels i forbindelse med fremstilling av blant annet kaker og godterier. Mange av disse igjen spesielt rettet mot diabetikere og helsekostmarkedet.

Man skal imidlertid være oppmerksom på at flere av disse søtstoffene omdannes til sukker i kroppen etter inntak, og på den måten likevel vil kunne påvirke blodsukkernivået, noe som kan slå uheldig ut hos diabetikere. Noen mener også at denne type søtstoffer kan være helseskadelige på andre måter, og enkelte laboratorieforsøk viser at de enda kan være kreftfremkallende, uten at det kan fastslås med sikkerhet.
Uansett hvilket syn man har på bruk av slike tilsetningsstoffer gjelder samme regel her som med de fleste andre forholdsvis nye smakserstatninger, alt med måte.
Men det er et paradoks at med så mye kjemiske stoffer i matvarer så vil mange mennesker som er opptatt av helse også etterhvert ønske å bli kvitt estoffene fra kroppen, da bruker mange detoxkurer med f.eks. smoothier og bowler, dette er også sukkerholdige matvarer, men med naturlig sukker fra grønnsaker og frukt.
Er man et forholdsvis sunt og friskt menneske i utgangspunktet, og nøyer seg med å innta dette i begrensede mengder, skal det mye til man blir syk eller får andre helsemessige problemer. Dette til tross, med mindre man er helt avhengig av søtningsmidler i en eller annen form, er det beste å unngå dem helt, eller holde seg til tradisjonelt sukker, evt. ikke tilsette sukker, men istedenfor tilsette frukt eller andre naturlig søte elementer.