Svineterrin og spekeskinke

1 fersk svineknoke 200 g lever av kylling 1/2 dl akevitt 2 g nitritsalt 6 gelatinplater 5 dl kjøttkraft / buljong 4-8 tynne skiver spekeskinke (gjerne langtidsmodnet) Smørsaus 250 g smør 1 sjalottløk 1/2 dl kremfløte 1 dl hvitvin (riesling) Dessuten lettkokt spisskål / kinakål mango i båter ristede pinekjerner bladpersille og basilikumTerrin: Kok knoken mør i lettsaltet vann og og plukk kjøttet av benet. Mariner leveren i nitrittsalt og akevitt natten over. Klappes tør og renses. Legg kjøtt og lever lagvis i terrinform. Legg gelatin i kaldt vann 5 minutter. Ta platene opp og kryst. Ha gelatinen i varm kraft og rør til den er oppløst. Hell kraften over kjøttet i formen. La den stivne i kjøleskapet. Saus: Finhakk sjalottløk og kok den med hvitvin til Du har 1 ss tilbake. Hell i fløten og kok opp. Tilsett smør i småbiter, litt etter litt, under stadig visping. Svak varme. Hold sausen under kokepunktet. Den kan ellers lett sprekke. Sil fra sjalottløken. Ha en avrent «kålseng» på hver tallerken. Hell smørsausen over. Så en tykk liten terrinskive. Pynt med skinken, mango og de friske urtene.

Mer om Svineterrin og spekeskinke

Svineterrin og spekeskinke er begge tradisjonelle retter som fortjener en mer detaljert tolkning. Svineterrin er en kald rett laget av svinekjøtt, ofte tilsatt ulike krydder og grønnsaker for å skape en unik smaksopplevelse. Spekeskinke, på den annen side, er en eldgammel metode for konservering av skinke, hvor kjøttet tørkes og salts for å forlenge holdbarheten og forbedre smaken.

Svineterrin er en rett med dype røtter i fransk matlagingstradisjon. Den lages ved å koke svinekjøtt med krydder som nellik, laurbærblad, hvitløk og pepperkorn. Kjøttet blir ofte kokt med bein for å gi dybde og kompleksitet til smaken. Kjøttet er avkjøles, terninges og blandes med en gelé laget av kraften som kjøttet ble kokt i. Denne retten serveres ofte i skiver, og kan være en del av en forrett eller hovedrett.

Spekeskinke, på den annen side, er en konserveringsmetode som ble oppfunnet før kjøleskapet eksisterte. Skinke henges opp i flere måneder, eller til og med et år, i kontrollerte forhold for å tørke. Dette gir kjøttet en intens smak, og det kan være en delikatesse hvis det er tilberedt riktig. En typisk spekeskinke er tynn som papir, og har en rik, salt smak. Den kan serveres som den er, eller brukes i matlaging som en smaksforsterker.

Interessant nok finnes det mange varianter av spekeskinke rundt om i verden. I Italia er Prosciutto en kjent type spekeskinke. Den spanske versjonen kalles Jamón Serrano eller Jamón Ibérico, mens den norske varianten ofte kommer fra fjellgris. Disse forskjellige versjonene har hver sin unike smak og karakter på grunn av ulike råvarer, tilberedningsmetoder og modningstider.

Både svineterrin og spekeskinke har lang historie i det kulinariske verden, og begge kan tilberedes og nytes på mange måter. Enten det er en rik, krydret svineterrin som serveres som en del av en søndagsmiddag, eller en delikat tynnskåret spekeskinke som serveres som smørbrødtilbehør eller antipasto, deres smak og allsidighet gjør dem til en viktig del av mange lands matkultur.

I det siste har det også vært en renessanse for tradisjonell matlaging, inkludert svineterrin og spekeskinke, som folk oppdager og gjenoppdager glede av ekte, håndlaget mat. Svineterrin og spekeskinke fremviser den fantastiske smaken og kvaliteten på godt bearbeidet svinekjøtt, og deres popularitet ser ut til å øke i takt med folk søken etter autentiske matopplevelser.