Glad i tunfisk er jeg. I alle former jeg har smakt den, så har den hittil ikke skuffet meg. På Sushi for eksempel, (heter det forresten på Sushi, eller som sushi, eller til..) er den jo helt perfekt. Da får laks være laks for min del, for der er tunfisken den klare favoritt.
Og særlig den varianten som det lokale sushikjøkkenet her i bygda lager. Spicy sushi kaller de den, mens jeg kaller den bare fantastisk. Den nydelige fisken, det sterke krydderet og den akkurat passe klebrige risen. 8 betar for femtini kroner, hvis jeg ikke husker feil. Sorry McDonald’s. Her taper dere.
Men tunfisken trenger ikke å være satt sammen utenfor huset for at jeg skal nyte den. Nei da, kommer langt med en boks hermetisk også jeg. Bare jeg har det riktige tilbehøret til.
Tuna-smørbrødet er i så måte en favoritt som jeg steller i stand til meg selv med jevne mellomrom. Faktisk veldig godt og ikke minst usedvanlig enkelt å sette sammen. Og mange variasjoner er det også duket for. På tilbehørssiden. For et tunfisksmørbrød er helt avhengig av tilbehøret for å smake godt. I det minste når vi snakker hermetiske versjoner av sorten.
For selv om tunfisk er det vi kaller det meste som blir servert som tunfisk, så er det stor variasjon. Tunfiskslekten består nemlig av en rekke forskjellige arter. Det ble litt feil. Tunfisk er en slekt i makrellfamilien, og selv om det vi som regel forbinder med navnet er slekten Thunnus så brukes også navnet på andre arter i makrellfamilien.
Som eksempel kan det nevnes at en blåfinnet type ble solgt på auksjon for cirka 45.000 kroner. Per kilo. Og med tanke på at den veide over 200 kilo så endte prisen på hele fisken med en prislapp på rundt regnet 10 millioner norske kroner. Men siden den ble solgt i Japan så var det nok yen som gjaldt og ikke kroner. Hvor mange yen det ble orker jeg ikke å regne på. Bare slår fast at det måtte være en ganske fornøyd selger.
Og det er klart at en fisk i den prisklassen stapper man ikke ned i en hermetikkboks og setter i billighylla på det lokale supermarkedet.
Nei, den arten som er den vanligste arten å putte i metallbokser heter Bukstripet bonitt og fiskes i enorme mengder hvert år. Noen andre arter som for eksempel Albakor blir også brukt, men hovedsakelig er det Bukstripet bonitt.
Men, tilbake til smørbrødet. Jeg bruker gjerne typen som er lagt i boks med enten vann eller olje. Som regel vann da jeg synes matolje i den prisklassen ikke akkurat er noe favoritt når det kommer til olje som skal brukes innvortes.
Åpner boksen (som regel uten å skjære meg) og heller av vesken. Presser gjerne litt ekstra med en gaffel for å få mest mulig av vannet ut av boksen og ned i vasken. Så er det bare å få fisken over i en bolle av passe størrelse. Passe størrelse på boksen kan gjerne være litt større enn til den ene brødskiva du hadde først tenkt deg, da denne retten fort blir bedre enn du aner og krever en skive til. Den er også takknemlig å plassere i kjøleskapet, og dermed har du et smakfullt pålegg i dagene som kommer.
Noen hardkokte egg kuttes så opp i små biter og legges oppi til fisken. Blandes godt. Tunfiskkjøttet har en vane med å holde godt sammen så rør godt om, så slipper du de store bitene. Og så er det klart for løk.
Og når det gjelder løk så er mulighetene og valgene mange. Vanlig løk, rødløk, purreløk eller vårløk. Bare for å nevne noen. Selv synes jeg vanlig løk blir litt sterk til denne retten, men rødløk greier jeg fint. Aller helst foretrekker jeg vårløk, og bruker det når jeg har tilgang på det, men har erfart at tilgangen på annen løk er større hjemme på kjøkkenet til husfruen.
Litt sylteagurk hakket i fine biter setter god smak på det hele. Litt paprika sørger for fine farger. Vet at noen bruker sukkererter og andre ting både for smak og utseende. Eple, tomater, persille og alt annet godt du føler for og som befinner seg i nærheten av deg på kjøkkenet.
Jeg gjør ikke det. En liten skje med kapers derimot, hender det at det havner oppi. Og så synes jeg det er oppfriskende med noen dråper sitron eller lime i.
Også majones da. Godt med majones. Vet at noen går for creme fresh, andre for litt kesam eller matyougert. Her i huset er majones som gjelder. Når jeg lagde siste runde fant jeg ut at husfruen hadde satt igjen litt pisket krem fra gårsdagens kakebakst. Dumt for henne og bra for meg. Blandet kremen i majonesen og det fungerte utmerket smaksmessig.
Opp i bollen til det andre med det.
Og så er det bare å blande det hele sammen. Ikke piske, men blande til det hele ser ut som en frokostsalat og noe som du kan ha lyst til å spise. Smake til med salt og pepper må du huske. Etter min mening tåler tunfisksalat virkelig å sparke en anelse. Så pepperet sparer jeg ikke på.
Det jeg virkelig finner genialt med dette pålegget er jo alle valgmulighetene man har. Her kan du virkelig få brukt opp restene av det du har stående på kjøkkenet av alt fra sylteagurk til creme fresh. Tunfisk på boks holder seg en evighet, så det er ikke noe i veien for å ha en del bokser på lager. Som livreddere i sultens stund.
En ting har jeg glemt i det hele. Brød. Man kan jo ikke lage et smørbrød uten brød. Det være seg om det er med kjøtt, fugl eller fisk. Eller vegetar heller for den saks skyld. Uten brød i bunnen, ingen smørbrød på tallerkenen. Akkurat som det er vanskelig å få til havregrøt uten havre.
Selv foretrekker jeg grovt, gjerne hjemmebakt brød. Rugbrød er vel en klassiker over der i cowboyland til tunfisk, men personlig er ikke rug min kornsort.
Men det sagt, så er det med brødet her som alt annet i denne retten. Det meste går, så derfor får du bare la din egen smak avgjøre. Har du majones, tunfisk og brød på lur, så kan du lage deg et utsøkt måltid.
Så fra bunnen og opp, så ser det hele slik ut. En tallerken, med en brødskive på, tunfisksalat og over der henger du. Klar for et måltid som kan forandre matvanene dine for alltid. Og det til det possitive.
Skrevet av Per Sibe
